Page 9 - gruvedrift_nannestad

Som følge av denne voldsomme vulkanske aktiviteten ble det avsatt enorme mengder,
kilometertykke lag, med basalter og rombeporfyrer i Oslofeltet. Dette er henholdsvis
fragmenter av bergarter som er kommet opp mot overflaten ved vulkanske prosesser
og fellesnavn for lava og gangbergarter som varierer i sammensetning. Granitter og

syenitter er slike bergarter som beveger seg opp i laget av bergarter fra tiden
Kambrium til Silur, og ble omdannet til hornfelser. Hornfelser er en type bergart som
blir dannet når leirbergarter, eller blanding av leire- og kalkbergarter blir ”stekt” på
grunn av høg varme rundt djupbergartene. Vi ser her at det under Permtiden har vært
store omveltninger i det geologiske kartet over Oslofeltet og dermed også Nannestad
og Gruvelia. Det var derfor i Perm grunnlaget for gruvedriften ble lagt. Bergartene som
ble dannet på denne tiden er av de yngste bergartene vi har i Sør- Norge.

I Gruvelia eller Elsjøfeltet som det også kalles i de fleste geologiske rapporter, er flere

av gruvene geologisk kartlagt også i ”nyere” tid. Av de gruvene som er kartlagt kan en
nevne Sulitjelma, Øvre og Nedre Grubelien, Rørosstollen og Dalstjerngruva.

Den geologiske kartleggingen av gruvene viser at bergartene i Elsjøfeltet består av
omdannede bergarter fra Ordoviciske og Kambriske sedimenter som nevnt over. De er
sammensatt av vekslende lag av biotitt – hornfels, båndet biotitt – og kalk – hornfelser
og kalksilikatknoller. Hornfelsene ligger i tynne lag med krystallin kalkstein som er
omvandlet til skarn med innslag av sinkblendemineralisering. Skarn brukes om
kalkbergarter som er omdannet til kalksilikatbergarter. Dette er bergarter med særlig
høyt innhold av kalsiumrike mineraler.

I Gruvelia var det Sinkblende som var det som ble viet de største ressursene. Dette
mineralet er sammensatt av Zink, Jern og Svovel (Zn, Fe, S). Mengdeforholdet mellom
Zink og jern varierer mye fra område til område.

Sinkblende opptrer som stålgrå masse hvor de enkelte korn glitrer, kan også opptre
som gul, brun og sort. Jernrik sinkblende har gjerne mørk gråbrun eller svart farge.

Den viktigste anvendelsen av sinkblende er selve sinkmalmen, men mineralet

inneholder også bly, kobber, mangan, kadmium, sølv, gallium, indium og germanium i
forskjellige mengdeforhold.

For å komme til sinkblenden måtte store mengder malm brytes ut. Malm er en
betegnelse for bergarter og mineraler som finnes i så store mengder at de er
lønnsomme å utvinne.