Page 11 - gruvedrift_nannestad

Hvordan ble malmen drevet ut?

Hvis man oppsøker de eldre gruvegangene på Øvre Romerike og Hadeland vil man
se at veggene i mange av de eldste gruvene har en jevn overflate. De er ikke

oppsprukket med løse fragmenter som i gruvene i Nannestad.

Slike jevne overflater vil man finne i bl.a blygruvene på Grua og jerngruvene i
Gjerdrum. Dette er anlegg som stammer fra tiden før fyrsetting ble forbudt i 1890.
Ved fyrsetting ble ved stablet opp til berget for så å settes i ild, og etter å ha brent i
ca et døgn ble berget ”sprøtt” og man kunne bryte det løs. Det var og vanlig å ha på
vann for å fremskynde nedkjølingen og sprekkdannelsen i berget. Resultatet av slik
drift ble jevne overflater i motsetning til de mer ujevne overflatene man får ved bruk
av dynamitt. Fyrsetting ble forbudt i 1890 da det ble ansett som helseskadelig.

I Gruvelia deimot vil man finne mer ujevne overflater inne i gruvene. Gruvedriften
her foregikk så sent opp mot vår tid at dynamitt var eneste brukte teknikk for å bryte
ut fjell. I august 1906 kom det en diamantboremaskin til anlegget, og med denne må
man anta at boringen i fjellet ble betraktelig forenklet. Men man må også anta at
håndbor og feisel fortsatt ble benyttet. Ved bruk av feisel (hammer) og bor, måtte
boret snus på for hvert slag med feiselen. En mann holdt boret og en mann slo.

Når det var boret tilstrekkelig hull i fjellet ble disse fylt med dynamitt og avfyrt.
Dette medførte i motsetning til de jevne fyrsettingsoverflatene, mer ujevne
overflater. Pga dette anses det som mer risikofylt å gå inn i ei utsprengt gruve,

framfor ei fyrsatt, fordi det i den sprengte er større fare for løse fragmenter.

Når berget var sprengt løst ble det fraktet opp fra dypet i en ”kibb”. Dette var en
tønnelignende innretning som ble heist opp i wire. I Gruvelia ble det til oppheisingen
benyttet dampmaskin. Når malmen var kommet opp i ”stollen” som førte rett ut i
dagen, ble den lastet over i vogn som ble fraktet ut på skinner. Når det ble brutt ut
berg ble det derfor passet på å få fall ut av gruven for at dette skulle gå enklere. Ut i
dagen ble malmen tippet for mellomlagring før det eventuelt ble fraktet til bygda for
foredling. I Gruvelia ser vi i dag mye av disse massene opphopet utenfor

gruvegangene, dette kalles på fagspråket for ”berghall”. Hadde malmen som ble
fraktet ut fra gruvene i Gruelia vært drivverdig, ville den sannsynligvis blitt fraktet til
Grua for foredling. Her ville sinkblenden bli skilt fra resterende masse og solgt videre.
Da dette viste seg ulønnsomt, ble det til at massene i stedet ligger lagret utenfor
gruvene slik vi ser de i dag. Ikke alt som ligger i slike ”berghaller” er masse med
innhold av sinkblende, det meste er berg som måtte brytes for å komme til
sinkblenden.