Page 4 - gruvedrift_nannestad

Fra første innmeldte skjerp i 1902 av Johan J. Oserud og frem til 1907 ble hele 179
skjerp meldt inn. De fleste av disse skjerpene var fra Nannestad og var del av et
tremannslag, en skjerper og to vitner. Ved funn av verdier i skjerpet måtte dette
meldes til lensmannen, man stod da som rettmessig eier av skjerpet i 18 mnd. Innen

denne tid måtte man fra Bergmesteren forlange et dokument som gir eiendoms-
retten til funnet. Dette er det vi kaller et mutningsbrev.

Av "store" skjerpere kan følgende nevnes; T. Ellingaaen Morud sammen med A. P.
Rustad og Martin Sørensen med 37 skjerp, Kristian Svingen med 37 skjerp, Marius
Holst, Mjøndalen, med 24 skjerp osv osv.

Mange av skjerpene ses i dag kun som små sår i berggrunnen, mens de som
hadde drivverdige forekomster med sinkblende ses som større gruveanlegg. Disse

større gruveanleggene var det "Bergverksaktieselskapet Norge" som stod for, etter
at oberst, senere bergverksmester H. K. Borchgrevink, hadde kjøpt opp de fleste
skjerpene i 1905 og utover. Det ble under dette selskapet drevet prøvedrift i
Gruvelia frem til og med 1915 og enorme mengder malm ble fraktet ut i dagen. I
underkant av 7000 tonn råmalm ble fraktet ut i opplag. Av dette ble 600 tonn
fraktet til Grua for foredling, men da de ikke fant noen effektiv og lønnsom
foredlingsteknikk for å skille ut sinken ble prøvedrifta og med det
bergverkseventyret i Nannestadåsen avsluttet i 1915. Resultatet ble at noen
bygdefolk fikk noen sårt tiltenkte kroner på salg av skjerp, mens Borchgrevink og
"Bergverksakaktieselskapet Norge" ikke tjente ei krone.

© Svein Monsen