Page 3 - gruvedrift_nannestad

Gruvedrift i Nannestad

Hvem, Hva, Hvor

Tidlig på 1900 tallet gikk den store skjerpe feber over Nannestad. Å skjerpe vil si å lete
etter malm med innhold av mineraler gjennom mindre inngrep i naturen. I de vestre
delene av kommunen hvor berget delvis ligger i dagen 450 - 550 m.o.h., finner vi
årsaken til skjerpefeberen. Her støter vi på eruptive bergarter fra tiden Perm, 225 -
280 millioner år tilbake i tid. I disse bergartene finner vi sinkblende med en sterk,
skinnende glans. Funn av dette mineralet gav forhandlinger om en god ekstrainntekt
for hardt prøvde småkorsfolk i Nannestad. Verden var ikke mindre enn at bygdefolket i

Nannestad så de enorme rikdommene noentilegnet seg på gullgraving i Klondyke,
hvor det ble funnet gull i 1896. En må anta at dette gav ekstra giv til skjerpingen i
Nannestad.

Allerede så tidlig som 1880 årene berettes det om skjerping i området, og det var
ikke bare i Nannestad denne aktiviteten forekom, gruvedrift hadde det vært i området
i mange år allerede. Som de viktigste kan en her nevne Dalsgrua, Myrgruva og
Smedstadgrua i Gjerdrum fra 1600 - 1800 tallet, hvor det hovedsakelig var jern (FE
(felisium)) som ble hentet ut og fraktet til fordeling på Hakadal Verk. Tettstedet Grua
på Hadeland er et annet samfunn bygd opp rundt gruvedrift fra så tidlig som

1500tallet. Foruten disse store driftene er det gjort en mengde prøvedrifter /
skjerping i årsomrædene på Øvre Romerike og Hadeland. Tydelige spor etter skjerping
i Nannestad kan ses; i Bjerke sogn finner en flere skjerp runt Ås seter (PB\b, Zn),
Tangen (Pb, Zn, Cu, S) og Åmundrud (Fe). Videre finner en noen spredte skjerp i Holter
sogn ved Erpestadvangen (Zn, Mo) og Nannestad sogn ved Fiskeløysa (Mo). Ingen av
disse skjerpene tilsa at det var økonomisk gevinst ved videre drift.

I Gruvelia lå derimot alt til rette for det store eventyret og det var enkelte

småkårsfolk som kom godt ut av skjerpingen. Her kan handelen mellom Lauritz
Røtterud og Marius Holst nevnes, Røtterud skrev over 7 skjerp til Holst ved Hakkim for
kr. 20.000. Andre er Olaus J Oserud og Kristian II Langerud m.fl som fikk solgt 7 meldte
skjerp ved Knepphaugsetra for kr. 15.000. De her nevnte overdragelsene stammer alle
fra 1907 og selv om kr. 15 - 20.000 skulle deles på flere, var dette godt ekstra
innkomme for småkorsfolk i bygda.