Kirken Bygges
Da
byggearbeidene startet, var optimismen stor. Det ble satt opp et tidsskjema som
var meget stramt. Våren 1891 tok de ut bygningssteinen til grunnmuren på Vang
øvre, og to av medlemmene i arbeidskomiteen tok på seg oppgaven med å få satt
bort gråsteins- og mursteinsmuringen. På det tidspunktet var det forutsetningen
at grunnmuren skulle være ferdig før Sankthans. Det skulle da muliggjøre at
veggene ble påbegynt umiddelbart, slik at bygningen kunne være under tak utpå
høsten samme året.
Denne
framdriftsplanen skulle imidlertid vise seg ikke å holde.
Kommiteen
skrev kontrakt med murmester Paul Nilsen om all mursteinsmuring allerede våren
1891. Planen var at Nilsen skulle kunne starte sin del av prosjektet i løpet av
juli måned. Under oppføringen av kirkebygningen ble det så konstatert at
tårnfoten og veggene måtte bygges solidere enn fra først av bestemt. Komiteen
avtalte derfor med murmesteren at han skulle få et tillegg på 200 kr som kompensasjon
for det merarbeid dette ville føre med seg for hele arbeidet.
Ved det
endelige oppgjøret skulle murarbeidet betales med
35 øre pr kv.alen for muring
15 øre pr. kv.alen for spæking og
15 øre pr. pussing
Slik det ble
gjort avtale om.
Ved utgangen
av 1891 er det kommet så langt at komitemedlemmene A. Fjørkenstad og D. Øyaasen
får får i oppdrag å akkordere med tømmermennene om avlønningen skulle gis i
form av dagpenger eller timebetaling for å få bygningen under tak.
På vårpartenåret
etter ble det tatt etinitiativ for å få satt takarbeidet bort på akkord. Da var
materialene disponible fra saga, og komiteen mente arbeidet kunne starte i
begynnelsen av juni. Det ble nok forsinkelse denne gangen også. Tømmermannen Peder
Jakob Vingnæs ville ikkeinnlate seg på akkordarbeid. Omsider ble det avtale å
bruke daglønn, med 10- timers arbeidsdag.
Av en eller
annen ukjent grunn ble det en stille periode fram til høsten 1893. I løpet av
denne tiden kom antakelig bygningen under tak. For å få dette til, hadde
komiteen vært nødt til å låne penger til kjøring av materialene, arbeidet og
kosthold etc. til arbeiderne. I lange perioder fikk arbeiderne måltidene hos Pauline
Hørland. Og det måtte tas midler fra kassabeholdningen for å dekke slike
utgifter.
Det er ting som tyder på at arbeidet med prosjektet til tider gikk ganske tungt. Men høsten 1893 var det valg på ny arbeidskomite, og dette fikk følger for fremdriften. Den nyutnevnte residerende kapellan August Jahnsen fikk fart i arbeidet med å reise kapellet etter at han ble formann i komiteen.
Det ble først og fremst lagt \ ekt på a få gjort noe med den økonomiske siden. Det innebar blant annet å få full oversikt over disponible midler, orden i oppgjøret med entrepenørene og ikke minst orden i regnskapsføringen.
Når det gjaldt de totale kostnadene for arbeidene murermester Paul Nilsen hadde utført, så var de basert på akkord. På komitemøte den 25. oktober 1893 tok tre av medlemmene på seg å ordne opp med Nilsen ved å foreta oppmåling sammen med ham.
Oversikten over oppmålingen og beregningen av arbeidsomkostningene ble slik:
Langveggene |
595 kv.alen mur |
|
Tverrveggene |
320 kv.alen mur |
|
Tårnfoten |
282 kv. alen mur |
|
Gavlene |
053 kv. alen mur |
|
Totalt |
1250 kv. alen à 35 øre pr. kv alen |
kr. 437,50 |
Spækking |
1310 kv. alen à 15 øre pr. kv alen |
kr. 196,50 |
Gråsteinsmuring |
0196 kubikkalen à 35 øre pr. kubikkalen |
kr. 068,60 |
Pussing av fundament og tårnfot |
|
kr. 013,25 |
Tillegg, bevilget på hele murarbeidet |
|
kr. 200,00 |
Etter regning fra S. Eng |
|
kr. 013,50 |
Samlet sum |
|
kr. 930,35 |
Den nye giv i komitearbeidet gav seg også utslag i større aktivitet på byggeplassen, Våren 1894 sørges det for stein og sand til golvet, og det ble bestemt at det skulle være tregolv i koret. I oktober protokolleres det at taket var panelt, veggene var pusset, betonggolvet var lagt, 4 piper var satt opp. Zink ved pipene var pa plass, vinduene var innsatt, dørene var under innsetting og grunnen rundt kirken var planert.
De fleste av disse jobbene var utført som akkordarbeid, og betalingen var avtalt med følgende satser:
Golvlegging |
|
35 øre pr. kv. alen |
Pussing. Grov puss |
|
10 øre pr. kv. alen |
Pussing, fin puss |
|
15 øre pr. kv. alen |
Paneling |
|
10 øre pr. kv. alen |
Oljing |
|
07 øre pr. kv. alen |
Ruteinnsetting |
|
08 øre pr. kv. alen |
To etasjeovner ble satt på plass før jul i 1894, og i april året etter foregikk innredningsarbeidet. Men en viss mangel på trematerialer forsinket dette.
På høstparten 1895 kunne komiteen skrive at arbeidet med innredningen var fullført, og maling innvendig i kirken var i gang. Det var tydelig en lettet komite som bad kapellan Jahnsen forfatte en fremstilling av kapellets historie og stilling og å sende denne tjenestevei med søknad til kirkestyrelsen om innvilgning av kapellets innvielse og bruk.
Samtidig ble komiteens søknad om kommunal garanti for vedlikehold «af det ved private Midler nyopførte Vikens kapel» behandlet i kommunestyremøte i september 1895. Og det enstemmige vedtaket hadde slik form: «Andragendet indvilgedes enstemmig. Det overlades til Ordføreren at indgaa med underdanigst Andragende om Aprobation på Beslutningen.»
Ordføreren var i dette tilfelle vikværingen Peder Wang.
|