Neste Forige

6 / 16

Linker i tekst.

Nannestad - Oslofeltet / Grunnfjell

    Berggrunnen i Nannestad kommune kan deles i tre hovedgrupper. Det er Oslofeltets permiske dypbergarter i vest med syenitt og granitt som er de vanligste. Disse stammer fra tiden 225 – 280 millioner år tilbake i tid. I øst finner vi grunnfjell, hovedsakelig bestående av forskjellige gneisbergarter. Disse stammer fra Prekambium, altså eldre enn 850 – 900 millioner år. Foruten dette finner vi enkelte mindre spredte områder med innslag av kambro-siluriske bergarter som kalkstein, leirskifer osv. Disse bergartene stammer fra tiden 570 – 395 millioner år før vår tid.

    Grunnfjellet i øst er i dag dekket av store mengder løsmasser som stammer fra kvartærtiden,  1,5 millioner år tilbake og frem til i dag. Disse kan i dag ses som morener (sand, stein og grus). Dette er masser som isen skjøv foran seg under siste istid, og som ble liggende igjen ved tilbaketrekkingen / smelting. Finere og lettere masser i form av leire og silt ble fraktet med elvene lenger ut i havet, som hadde sin grense på ca 200 m. o. h. i forhold til dagens nivå. Den marine grense i Nannestad ligger omtrent ved Åsvegen.

    For de som hadde troen på de store rikdommer i Gruvelia, så var ikke løsmassene på Romerikssletta av interesse. Det var i stedet bergartene som var blitt dannet under de voldsomme geologiske omveltningene i det såkalte Oslofeltet under Permtiden. For å forstå mer av dette kan det være nyttig å foreta en reise i geologien fra så tidlig som Kambrium, 570 – 500 millioner år tilbake, og frem til dannelsen av Oslofeltet i Permtiden, 225 – 280 millioner år tilbake.

   For om lag 225 til 280 millioner år tilbake i tid, i det som kalles Permtiden oppstod det vi i dag i geologisk sammenheng kaller Oslofeltet. Berggrunnen her er mye yngre enn de omkringliggende grunnfjellområder. Årsaken til dette ligger i at jordskorpen i Perm ble utsatt for voldsom strekning i øst- vest retning. Dette medførte et større nedforkastet område, en riftsone mellom Mjøsområdet og utover i Skagerak. Området sank opptil 3 km, voldsom vulkanisme fulgte og med det mengder vulkanske bergarter. Eksempler på vulkaner fra denne tiden kan ses i nabokommunen Gran på Hadeland i form av Sølvsberget og Brandbukampen, som begge er gamle vulkaner.

    Som følge av denne voldsomme vulkanske aktiviteten ble det avsatt enorme mengder, kilometertykke lag, med basalter og rombeporfyrer i Oslofeltet. Dette er henholdsvis fragmenter av bergarter som er kommet opp mot overflaten ved vulkanske prosesser og fellesnavn for lava og gangbergarter som varierer i sammensetning. Granitter og syenitter er slike bergarter som beveger seg opp i laget av bergarter fra tiden Kambrium til Silur, og ble omdannet til hornfelser. Hornfelser er en type bergart som blir dannet når leirbergarter, eller blanding av leire- og kalkbergarter blir ”stekt” på grunn av høg varme rundt djupbergartene. Vi ser her at det under Permtiden har vært store omveltninger i det geologiske kartet over Oslofeltet og dermed også Nannestad og Gruvelia. Det var derfor i Perm grunnlaget for gruvedriften ble lagt. Bergartene som ble dannet på denne tiden er av de yngste bergartene vi har i Sør- Norge.

    I Gruvelia eller Elsjøfeltet som det også kalles i de fleste geologiske rapporter, er flere av gruvene geologisk kartlagt også i ”nyere” tid. Av de gruvene som er kartlagt kan en nevne Sulitjelma, Øvre og Nedre Grubelien, Rørosstollen og Dalstjerngruva.

    Den geologiske kartleggingen av gruvene viser at bergartene i Elsjøfeltet består av omdannede bergarter fra Ordoviciske og Kambriske sedimenter som nevnt over. De er sammensatt av vekslende lag av biotitt – hornfels, båndet biotitt – og kalk – hornfelser og kalksilikatknoller. Hornfelsene ligger i tynne lag med krystallin kalkstein som er omvandlet til skarn med innslag av sinkblendemineralisering. Skarn brukes om kalkbergarter som er omdannet til kalksilikatbergarter. Dette er bergarter med særlig høyt innhold av kalsiumrike mineraler.

    I Gruvelia var det Sinkblende som var det som ble viet de største ressursene. Dette mineralet er sammensatt av Zink, Jern og Svovel (Zn, Fe, S). Mengdeforholdet mellom Zink og jern varierer mye fra område til område.

Sinkblende opptrer som stålgrå masse hvor de enkelte korn glitrer, kan også opptre som gul, brun og sort. Jernrik sinkblende har gjerne mørk gråbrun eller svart farge.

    Den viktigste anvendelsen av sinkblende er selve sinkmalmen, men mineralet inneholder også bly, kobber, mangan, kadmium, sølv, gallium, indium og germanium i forskjellige mengdeforhold.

    For å komme til sinkblenden måtte store mengder malm brytes ut. Malm er en betegnelse for bergarter og mineraler som finnes i så store mengder at de er lønnsomme å utvinne.

Neste Forige