|
© Copyright sveinmon.com |
Døpefonten
Fra middelalderen er det bare døpefonten som er bevart!
Først i 1930- årene påviste daværende amanuensis og senere direktør for Norsk Folkemuseum, Reidar Kjellberg, at tegnene var virkelige runer. Han overlot i 1937 sitt materiale til professor Magnus Olsen som i 1938 avla to besøk i Nannestad kirke for å studere detaljer i runerekkene. Magnus Olsen fattet spesiell interesse for denne runeinnskriften fordi den kan dateres til et bestemt ti - år på 1100- tallet. Runeinnskriften på døpefonten i Nannestad kirke fylte på denne tid ut et tomrom i rekken av daterbare runeinnskrifter. Senere er som kjent runematerialet utvidet, blant annet gjennom utgravningene etter brannen på bryggene i Bergen.
Magnus Olsen´s tolkninger er gjengitt i verket ”Norges innskrifter med de yngre runer”, bind 1, utgitt i 1941. Etter å ha slått fast at de to første rekkene skal leses som "Eindride gjorde", nevner han at den tredje runerekken kan ha to betydninger: enten "kar vel" eller en gammel form av ordet "karve" i betydningen skjære. Ordet kan derfor tolkes som å karve eller skjære karveskurd. Denne tolkningen er også interessant fordi ornamentene på døpefonten hører hjemme i karveskurdtradisjonen. Magnus Olsen fant denne tolkning mindre sannsynlig.
I januar 1993 har en av våre fremste runologer fotografert og studert døpefontens runeinnskrift på ny.
Reidar Kjellberg viste i sine studier av stenhuggerkunsten i middelalderen at døpefonten i Nannestad kirke tilhører en gruppe av 29 fonter som geografisk er begrenset til Gudbransdalen, Valdres, Mjøsbygdene og Romerike. Karakteristiske for disse er at de er hugget ut av to blokker. Den ene blokken er formet som en sirkelrund, dyp skål med skaft. Den andre er hugget til som en fot med to eller flere avtrappinger. Alle døpefontene er utstyrt med et uttømnshull slik at dåpsvannet kunne renne fra bunnen i skåla og føres gjennom skaftet og ned i kirkegulvet. Dåpsvannet var vigslet og måtte derfor ikke helles ut hvor som helst.
Ut fra døpefontens form og dekor har Reidar Kjellberg funnet ut at produksjonen må ha foregått over en menneskealder i et verksted i Nord- Gudbrandsdalen og være påbegynt kort tid etter år 1100. Døpefonten i Nannestad kirke anslås å være laget omkring 1140, det vil si i løpet av de siste år verkstedet var i virksomhet.
© Copyright sveinmon.com
------------------------------------------------------