|
|
Gruvedrift i Nannestad
|
Neste Forige
|
|
15 / 16
|
|
|
Transport – tilgjengelighet.
|
|
|
|
Engelstadvangen som ble hovedsete for
gruvedrifta lå ikke spesielt lettvint til ved starten på gruvedrifta. Det var
ingen gode veger opp til vangen, verken fra Hakadal eller Nannestad.
|
| |
|
Det førstehuset som ble satt opp på vangen i
1906, var kontorbrakka som står der den dag i dag. Materialene som trengtes til
byggingen ble kjørt med hest fra Røtterudmoen i Nannestad. Disse var skåret på
Ruud Øde, som hadde sag på denne tiden, og ble kjørt videre til Røtterudmoen.
Her ble hvert bord og hver plank utstyrt med et hull i enden, og deretter
hektet opp på lunnedrag og stuttinger for videre transport. På Engelstadvangen
kan man fortsatt se vindskier med et slikt hull. Andre tyngre materialer som dynamitt
og lignende ble delvis fraktet på hesteryggen, og delvis på sleipkjøring.
|
| |
|
Følget av 3 - 4 hester i rad og rekke stampet
seg av sted tidlig om morgenen, for så å returnere til kvelds. Vegen fra
Røtterudmoen til Engelstadvangen var en strabasiøs og tung veg, da det meste av
strekket kun var en dårlig og steinete setersti. Siste del av vegen var også
svært bratt. Det var på denne tiden 15 – 20 mann som arbeidet ved gruvene, og etter
hvert som transporten, og dermed også byggingen av brakkene gikk framover,
kunne de omsider flytte innunder tak.
|
| |
|
I 1908 var vegen til Nannestad ferdigbygd. Denne
er 7 km regnet fra almenningsaga på Rustadmoen og opp til vangen, og prisen ble
kr. 10.000,-. Vegen ble hovedsakelig lagt over tørre partier, som var vanlig på
denne tiden. Den ble dermed svært bratt enkelte steder, men dette gjorde
imidlertid ikke så mye da all seinere tungtransport gikk om Hakadal. Vegen fra
Rustadmoen er i dag lagt noe om i forhold til den opprinnelige traseen, men
hovedsakelig følger den vegen fra 1908.
|
| |
|
Det meste av byggingen på Engelstadvangen
foregikk i 1907 – 1908, det var da også bygd veg til Hakkim, ca 2 km vest for
Engelstadvangen. Fra Hakkim ville det da være besparende å benytte vegen til
godseier Young på Aas gård i Hakadal ned til bygda og fram til togstasjonen på
Hakadals Verk. Dette stilte godseieren seg derimot svært negativ til, han var
av den gamle skole og mente ettersigende at gruvedrift ikke var noe å satse på.
På grunn av dette nektet han selskapet å bruke hans veg til Hakadal. Resultatet
ble at karene måtte bære det som trengtes forbi Aas gård, og det til og med på
natta. Young kom etter hvert i mangel på skogsarbeidere og måtte øke opp
lønningene for å beholde disse, noe som antageligvis ikke gjorde saken noe
bedre.
|
| |
|
Fornuften seiret imidlertid for Young, og
velvilligheten ble bedre og bedre ovenfor gruveselskapet. Det ville jo likevel
ikke nytte å nekte i all tid, fordi gruveselskapet kunne ekspropriere grunn til
vegen og Young ville bli taperen. Young fikk i første omgang kr. 800,- i
erstatning for at selskapet fikk benytte vegen til skyss. Senere ble dette
utvidet til transport av råvarer, og Young fikk kr. 1.000,- pr. år til
vedlikehold av vegen.
|
| |
|
Neste Forige
|
|
|
| |
|
