Neste Forige

8 / 16

Linker i tekst.

Hvordan ble malmen drevet ut?

    Hvis man oppsøker de eldre gruvegangene på Øvre Romerike og Hadeland vil man se at veggene i mange av de eldste gruvene har en jevn overflate. De er ikke oppsprukket med løse fragmenter som i gruvene i Nannestad.

    Slike jevne overflater vil man finne i bl.a blygruvene på Grua og jerngruvene i Gjerdrum. Dette er anlegg som stammer fra tiden før fyrsetting ble forbudt i 1890. Ved fyrsetting ble ved stablet opp til berget for så å settes i ild, og etter å ha brent i ca et døgn ble berget ”sprøtt” og man kunne bryte det løs. Det var og vanlig å ha på vann for å fremskynde nedkjølingen og sprekkdannelsen i berget. Resultatet av slik drift ble jevne overflater i motsetning til de mer ujevne overflatene man får ved bruk av dynamitt. Fyrsetting ble forbudt i 1890 da det ble ansett som helseskadelig.

    I Gruvelia  deimot vil man finne mer ujevne overflater inne i gruvene. Gruvedriften her foregikk så sent opp mot vår tid at dynamitt var eneste brukte teknikk for å bryte ut fjell. I august 1906 kom det en diamantboremaskin til anlegget, og med denne må man anta at boringen i fjellet ble betraktelig forenklet. Men man må også anta at håndbor og feisel fortsatt ble benyttet. Ved bruk av feisel (hammer) og bor, måtte boret snus på for hvert slag med feiselen. En mann holdt boret og en mann slo.

    Når det var boret tilstrekkelig hull i fjellet ble disse fylt med dynamitt og avfyrt. Dette medførte i motsetning til de jevne fyrsettingsoverflatene, mer ujevne overflater. Pga dette anses det som mer risikofylt å gå inn i ei utsprengt gruve, framfor ei fyrsatt, fordi det i den sprengte er større fare for løse fragmenter.

    Når berget var sprengt løst ble det fraktet opp fra dypet i en ”kibb”. Dette var en tønnelignende innretning som ble heist opp i wire. I Gruvelia ble det til oppheisingen benyttet dampmaskin. Når malmen var kommet opp i ”stollen” som førte rett ut i dagen, ble den lastet over i vogn som ble fraktet ut på skinner. Når det ble brutt ut berg ble det derfor passet på å få fall ut av gruven for at dette skulle gå enklere. Ut i dagen ble malmen tippet for mellomlagring før det eventuelt ble fraktet til bygda for foredling. I Gruvelia ser vi i dag mye av disse massene opphopet utenfor gruvegangene, dette kalles på fagspråket for ”berghall”. Hadde malmen som ble fraktet ut fra gruvene i Gruelia vært drivverdig, ville den sannsynligvis blitt fraktet til Grua for foredling. Her ville sinkblenden bli skilt fra resterende masse og solgt videre. Da dette viste seg ulønnsomt, ble det til at massene i stedet ligger lagret utenfor gruvene slik vi ser de i dag. Ikke alt som ligger i slike ”berghaller” er masse med innhold av sinkblende, det meste er berg som måtte brytes for å komme til sinkblenden.

Neste Forige