|
De første telefonapparater ble innkjøpt til Norge i 1875,
men først i 1880 ble det opprettet sentraler i Oslo og Drammen, som de første. Vi lå ikke så svært langt etter her i bygda. I 1894 søkte
Dyrkorn, Steine og Jentoft, Ramsvik om statstelefon (rikstelefon) Steine—Ure.
Og i 1895 ga herredsstyret konsesjon for 25 år for Vestvågøens Telefonkompani,
og påvisse betingelser angående gebyrer. Søknaden var fremsatt av C. M.
Johansen, Buøy. Det var egentlig en sommerdag om bord i Bergenskes gamle
«Saturnus», mens den seilte over Vestfjorden, at initiativet til et
telefonselskap for Vestvågøy — Buksnes og Hol — ble tatt, idet herrene C. M.
Johansen, Buøy og M. Nordahl, Leknes, møttes under deres reise, og telefonsaken
ble så brakt på bane. Dette. I samtalens løp nevner Johansen, at der nylig var
bygget en ca. 3 kilometer lang telefonlinje mellom Steine (Dyrkorn) og Stamsund
(Jørgen Schøning), slik at det pr. tråd kunne føres samtaler mellom disse to
forretningskontorer. Samtalen endte med enighet om at der burde søkes om å få
bygget en telefonlinje gjennom bygdene Buksnes og Hol, og Nordahl henstillet
til Johansen, som den formående mann han var, å sette seg i spissen for dette. Så
ble det aksjeinnbydelse og en kapital på 5000 kroner ble forholdsvis snart
tegnet. Distriktslæge Oxholm gikk også varmt inn for saken. Nede i Namsos bie
der kjøpt stokker til stolper, til en pris av 25 øre pr. stk., og Vesterålskes
skip «Vestfjord» (eller var det «Raftsund») fraktet stolpene nordover for en
pris av 50 øre pr. stokk. En del av stolpene ble losset i Stamsund, resten i
Gravdal. Linjebyggingen ble satt bort på akkord for 2 kroner pr.stolpe; de
skulle hentes på lossestedene, transporteres fram og settes opp med et rotfeste
på 3 fot. Inkludert 1 prisen var også strekning av tråden (trådene). Ingen
hadde den gang øvelse og erfaring i slikt arbeide. Stolpene ble satt ned hvor
det høvde best og avstanden mellom dem var 80—100 meter, noe som senere viste
seg å være for stor avstand. Den første bestyrelse i selskapet var C M. Johansen,
Myklevik, formann, Blix, Svartholt, nestformann, Nikolai Tetlie, Sennesvik og
Jørgen Pedersen, Ballstad. Antall abonnenter ved starten var 34, og
årskontingenten var for gårdbrukere 12 kroner, for lensmann og lærere 15 kroner
og for handelsmenn 20 kroner. Der meldte seg snart vanskeligheter. Den første vinteren ble
linjenettet for en stor del ødelagt på grunn av overisning på trådene, og selskapet
måtte oppta et lån for å reparere skadene og få greid ut med en del andre
vanskeligheter. Det så en tid nokså ille ut med selskapets økonomi, men en kom
over vanskene. Senere ble de gamle linjene modernisert, og nye linjer ble etter
hvert bygget, til Våje i 1910, til Uttakleiv og Offersøy i 1913, og selskapets
linjenett omspenner nå hele Buksnes og Hol, helt til bygdenes ytterkanter.
Leknes var enesentral til i 1905, da der ble opprettet sentral også i Stamsund.
Nordahl var fra begynnelsen av bestyrer av Leknes sentral, som var installert i
hans hus. Han hadde også oppsynet med linjene og var arbeidsbestyrer i hele 39
år. Sentralen bestyrte han i 42 år. Selskapets formann var i mange år Ingv. Johansen, Myklevik.
Ved dyktig ledelse, så vel administrativt som ute i det praktiske arbeide med
linjene, bar det jevnt fremover. Spennet mellom stolpene ble gjort betydelig
kortere, til om lag 60 meter, og stolpematerialet av bedre kvalitet, slik at de
kunne greie påkjenningen i mange år, opptil 38. Fra 1. Januar 1940 overtok telegrafverket selskapets
abonnentanlegg for en kjøpesum av 22 500 kroner. Ved Leknes sentral er det nå, 1. Juli 1946, ca. 220
abonnenter, og ved Ballstad sentral 119. — Nåværende bestyrer av
rikstelefonstasjonen Leknes er fru Astrid Nordahl. Stasjonen har holdt til i
egen gård siden 1946. Buksnes og Hol var blant de første herreder her nord som
fikk lokaltelefon. I dag er det telefonforbindelse til praktisk talt hver
eneste gård i disse bygder, og linjenettet er i bra forfatning.
|
