Raknehaugen.

Raknehaugen er en av nord - Europas største gravhauger. Diameteren er 95 meter, høyden ca. 15 meter. Over en 6 meter høy, halvkuleformet sandhaug i midten er det lagt opp tre tømmerlag i kjegleform med tykke lag av leire, sand og jord mellom. Til sammen er det gått med ca. 80.000 m³ fyllmasse i byggverket. Bare det øverste tømmerlaget er beregnet å inneholde ca. 25.000 stokker. Mer enn 1.000 dekar skog er blitt snauet for å skaffe virke.

   Haugen hører til en fåtallig gruppe av kjempehauger fra folkevandringstiden ( 400 - 600 e. Kr. ). Radiologisk datering av tømmeret viser at det er felt i en sesong en gang mellom år 500 og 600 e. Kr. Sagnet forteller at her skal ligge en konge mellom to hvite hester og at det over graven ligger tømmervelte på tømmervelte.

   I 1869 - 70 undersøkte A. Lorange haugen. I 1939 - 40 ble den grundig undersøkt under ledelse av Sigurd Grieg. Ingen sikker grav ble funnet, bare noen ildsteder, kullflekker og et par trespader.

   Vi kan gjette på at dette er en minnehaug (kenotaf) over en småkonge som døde eller kom bort utenfor sitt rike. Like sannsynlig er det at det er en tinghaug eller høysetehaug.

   Landskapsnavn som ender på -rike, -land eller -mark synes å ha sammenheng med samfunnsdannelser i folkevandringstiden. Det er gått med ca. 80.000 dagsverk for å bygge haugen. Det forutsetter en sentral makt eller instutisjon som kunne ta initiativet til, og som kunne organisere arbeidet. Raknehaugen er et vitnesbyrd om en samfunnsdannelse på Romerikssletten med senter på eller ved Hovin: «Raumariki» eller Romerike som det heter i dag.

Blå pil på kartet viser Raknehaugen og Hovin ved riksvei 178 i Akershus.