Kirkeeiere

   Fra de tidligste katolske tider måtte kirkesoknet selv bygge og vedlikeholde sine kirker ved dugnad eller pålegg. I 1100- årene ble tiende lovfestet, først av kornavlingen, senere også av annen næringsdrift. Tienden var delt i fire; en firedel tilfalt bispen, en firedel gikk til bygdepresten, en firedel ble brukt til vedlikehold av soknekirken. Den siste firedelen kom de fattige i soknet til gode. I tillegg hadde både prestebolet og kirken inntekt av gardsparter og bøter fra dem som hadde forbrutt seg mot kristenretten og kirkens lære. I tida før svartedauden hadde hadde derfor den katolske kirke et solid økonomisk fundament. Allerede i 1355 viser det tidligere omtalte avlastbrev at det var vanskelig å makte vedlikeholdet.

   Etter reformasjonen skulle en lokal kirkeverge medvirke. Vi hører ikke noe spesielt om dette i forbindelse med bisp Jens Nilssøns visitasreise 1594. Alt i 1615 forelå det imidlertid planer for restaurering av kirken i følge kirkeregnskapene som fra nå av er bevart. En maktet kun småreparasjoner. Fra og med reformasjonen ble kirkene kongens / statens eiendom. Kirkeskatten som almuen måtte betale ble faktisk en betydelig inntekt for kongen.

   I perioden 1648 - 1663 fikk soknepresten i Ullensaker, Kield Stub, kirketienden fra alle tre kirkene i Nannestad. Senere ble kongen på  grunn av den økonomiske belastning ved de mange kriger som ble ført mot Sverige, tvunget til å selge kirker og kirkegods til privatpersoner. Både  biskop Deichmann og futen Michael Gamborg eide en tid Nannestad kirke. I 1782 ervervet to bygdemenn, Lars Jacobsen Holter og Ingel Halvorsen Jaer, kirken og dens eiendom. Selve kirken lot de i 1793 skjøte over til almuen. Samtidig ble det bestemt hvordan kirken skulle vedlikeholdes. Kirkeverge ble også utpekt. Etter innføring av det kommunale selvstyre i 1837 overtok kommunen ansvaret. Utløsing av de tidligere private eiere kom derfor tidlig i Nannestad.

Hentet fra.

Nannestad Kirke Gjennom 800år