Neste Forige

Informasjon om disse sidene.

1 / 16

Gruvedrift i Nannestad

Hvem, Hva, Hvor

  Tidlig på 1900 tallet gikk den store skjerpe feber over Nannestad. Å skjerpe vil si å lete etter malm med innhold av mineraler gjennom mindre inngrep i naturen. I de vestre delene av kommunen hvor berget delvis ligger i dagen 450 - 550 m.o.h., finner vi årsaken til skjerpefeberen. Her støter vi på eruptive bergarter fra tiden Perm, 225 - 280 millioner år tilbake i tid. I disse bergartene finner vi sinkblende med en sterk, skinnende glans. Funn av dette mineralet gav forhandlinger om en god ekstrainntekt for hardt prøvde småkorsfolk i Nannestad. Verden var ikke mindre enn at bygdefolket i Nannestad så de enorme rikdommene noentilegnet seg på gullgraving i Klondyke, hvor det ble funnet gull i 1896. En må anta at dette gav ekstra giv til skjerpingen i Nannestad.

   Allerede så tidlig som 1880 årene berettes det om skjerping i området, og det var ikke bare i Nannestad denne aktiviteten forekom, gruvedrift hadde det vært i området  i mange år allerede. Som de viktigste kan en her nevne Dalsgrua, Myrgruva og Smedstadgrua i Gjerdrum fra 1600 - 1800 tallet, hvor det hovedsakelig var jern (FE (felisium)) som ble hentet ut og fraktet til fordeling på Hakadal Verk. Tettstedet Grua på Hadeland er et annet samfunn bygd opp rundt gruvedrift fra så tidlig som 1500tallet. Foruten disse store driftene er det gjort en mengde prøvedrifter / skjerping i årsomrædene på Øvre Romerike og Hadeland. Tydelige spor etter skjerping i Nannestad kan ses; i Bjerke sogn finner en flere skjerp runt Ås  seter (PB\b, Zn), Tangen (Pb, Zn, Cu, S) og Åmundrud (Fe). Videre finner en noen spredte skjerp i Holter sogn ved Erpestadvangen (Zn, Mo) og Nannestad sogn ved Fiskeløysa (Mo). Ingen av disse skjerpene tilsa at det var økonomisk gevinst ved videre drift.

Neste Forige